Regional transportplan 2022 – 2033

7.1 Drivkrefter og utviklingstrekk

I innspillene pekes det på en rekke utviklingstrekk og drivkrefter, som er med på å påvirke dagens og framtidens behov innenfor samferdselssektoren.

Viktige næringer i Nordland, som havbruk og reiseliv er i sterk vekst. Det samme er industrien, der det både investeres i fornybar energi som vindmøller og industri basert på fornybar energi, som for eksempel battericellefabrikken Freyr.
Også innenfor offentlig sektor er flere større prosjekter under bygging og planlegging. Blant disse er nye sykehus i Narvik og på Helgeland, og reetablering av militær flybase på Evenes. Parallelt skjer det en sentralisering av private og særlig offentlige tjenester, som helse, politi og skole. Sentraliseringen skjer både innad i kommunene, og mellom kommuner og fylker.

Utviklingen på dette området forsterkes av at mange kommuner har fokus på å bygge opp lokale sentra eller knutepunkt med ulike typer tjenester og opplevelser, der målet er å øke bolyst i kommunene. Ønsket om å bygge opp attraktiviteten i kommunene har videre sammenheng med at befolkningen blir stadig eldre, og kommunene derfor har behov for å tiltrekke seg arbeidskraft utenfra. Det innebærer også flere pendlere, som i sin tur øker behovet for å tilrettelegge for hensiktsmessige bo- og regionsentre.

FNs bærekraftsmål og Paris-avtalen stiller krav til oss på flere områder, der ett av de viktigste målene er å redusere klimagassutslippene. Transportsektoren står for en stor del av klimautslippene, og må erstatte fossilt brennstopp med fossilfire løsninger, som elektrisitet og hydrogen. De som ikke greier å oppfylle kravene vil framover måtte vente seg en rekke ulemper og sanksjoner, som for eksempel straffegebyrer.

Også i dag fører uvær og vind til stengte fjelloverganger på vinterstid. For næringslivet innebærer dette økonomisk tap og svekket omdømme.

Samlet sett bidrar skisserte utviklingstrekk og drivkrefter til økt trafikk av gods og mennesker, som igjen øker behovet for bedre kapasitet og sikkerhet på transportsystemene.

Nye etableringer stiller nye krav til eksisterende og ny infrastruktur, både med hensyn til næringsveger, stamveger, jernbane og havner. Behovet for ny infrastruktur blir forsterket av det grønne skifte, som i tillegg vil kreve omlegging av drivstoff fra fossilt brensel til fornybar energi, endring i kjøremønster og bruk av andre transportformer.
Sistnevnte innebærer at flere vil reise kollektivt; en utvikling som økt sentralisering og flere pendlere vil bidra til. Samtidig vil flere velge å erstatte privatbilen med sykkel og turer til fots.
 

7.2 De største utfordringene i dag og i fremtiden

Transportutvikling har nær sammenheng med næringsutvikling, utviklingav bo- og arbeidsmarkedsregioner, og miljø- og klimamål.

7.3 Ferjer, hurtigbåter og kystgodsruta

53    Ferjer, hurtigbåter og kystgodsruta
Store deler av befolkningen i Nordland bor langs kysten, samtidig som en betydelig del av næringslivet er lokalisert her. Det omfatter blant annet industribedrifter, reiselivsbedrifter og sjømatbedrifter, der mange næringer er eksportrettet. Både næringsliv og befolkning langs kysten er svært avhengig av at ferjetilbudet er effektivt og forutsigbart.
Innspillsaktørene peker på utfordringer knyttet til ferjekapasitet, stabilitet, frekvens, åpningstid og regularitet. Mangel på reserveløsninger på ferjemateriell oppfattes også å være en utfordring når oppsatte ferjer settes ut av drift, og påvirker regulariteten i ferjesambandene.

I følge innspillsaktørene er dessuten dyre ferje- og hurtigbåtbilletter, en utfordring, noe som omfatter forskuddsbeløp til Auto–pass og Auto Pass ferje. Dårlig standard på ferjeleiene trekkes videre fram som en utfordring.
Flere av innspillsaktørene mener det er behov for å få til en mer stabil og økt ruteproduksjon, der rutetabellene i større grad utarbeides i tråd med næringslivets og befolkningens behov, samtidig som det tas hensyn til korresponderende transport med ferje, tog og buss. Det siste vil være med på å redusere antall flaskehalser som fører til forsinkelser.
Det samme gjelder for Kystgodsruta, der kriteriene ifølge innspillsaktørene også bør ta høyde for transporttid, økonomi (leverandør, kunde og fylkeskommune), samt vektlegging av anløpssteder etter hvor varer og tjenester tilbys.

Fylkesveger

Fylkesvegene utgjør den største delen av vegnettet i Nordland, der de fylkeskommunale veiene er fire ganger så lang som de statlige veiene.

Mange av utfordringene, som innspillsaktørene peker på, er knyttet til dårlig standard på vegnettet. Det skaper store utfordringer for framkommelighet generelt og for transporttid og regularitet spesielt- både for næringslivet og befolkningen i fylket. For transportører og bedrifter gir dette seg utslag i økte kostnader, noe som spesielt gjelder for tidskritisk gods som sjømat.

Spesialiserte vogntog fra slakteri- og trevareprodusenter fører til økte krav til blant annet bredde og kurvatur på vegnettet. På enkelte vegstrekninger er det åpnet opp for bruk av modulvogntog. Disse vogntogene frakter mer gods, som innebærer færre vogntog, og som i sin tur bidrar til å redusere klimagassutslipp.
Etterslepet på vedlikehold er betydelig og må utbedres og moderniseres både med hensyn til kapasitet, kvalitet og sikkerhet. Behovet for oppgradering er spesielt presserende for tverrforbindelsene fra kysten inn mot E6. Forventet trafikkvekst framover forsterker behovet for vedlikehold og økt kapasitet.

Enkelte strekninger mangler fastlandsforbindelse, som fv. 17 Brønnøy – Vevelstad – Alstahaug og Herøy/Dønna -Alstahaug. At strekningene blir ferjefri ses på som viktig for videre utvikling av regionen.
Høringsinstansene er videre opptatt av at fylkes- og riksvegene må ses i sammenheng, noe som er særlig viktig i forbindelse med planlegging og finansiering av veiene. Det innebærer blant annet å prioritere fylkesveger som utfyller de nasjonale transportårene.

I tillegg må det legges til rette for helhetlige transportårer, hvor de ulike transportbærerne henger sammen- slik at varestrømmene inn og ut – kan foregå effektivt mellom vei, bane, sjø og luft.

Veksten i sjømatproduksjon, og planer om at en langt større andel av sjømaten skal transporteres med tog, øker behovet for kapasitet og frekvens til og fra jernbanen. Det stiller også strengere krav til at inntransport fra bedrift til omlastingspunkt har den nødvendige regularitet og sikkerhet, og at flaskehalser fjernes.

Det er ikke etablert noen døgnhvileplasser på fylkesvegnettet i Nordland, noe det er behov for på de lengste vegstrekningene for at sjåførene skal kunne avvikle lovpålagt hvile i henhold til regelverket for kjøre- og hviletid. Det er også behov for rasteplasser på de lengste fylkesvegstrekningene med døgnåpne toaletter hele året. I tillegg er det behov for bedre informasjon om rutetabeller, stengte veier mm.
 

7.4 Trafikksikkerhet

Innspillsaktørene peker på dårlig vegstandard på fylkesvegnettet som en stor utfordring for trafikksikkerheten i fylket. Bedre drift, vedlikehold og oppgradering av veier, i tillegg til sikring av tuneller og rasfarlige områder vil være med på å forebygge og redusere ulykker.

Videre mener de at mange ulykker kan unngås ved å tilrettelegge mer for myke trafikanter, herunder skolebarn. Det kan skje gjennom utbygging av gang- og sykkelveg, noe som særlig er viktig i sentrum og langs fylkesvegene. Flere gatelys er også et trafikksikkerhetstiltak, det samme er omlegging av trafikk, og særlig tungtrafikk, som i større grad bør legges utenom sentrumsområdene.

For å bedre trafikksikkerheten, og samtidig bidra til mer bærekraftig transport ut og inn av regionen, mener flere av innspillsaktørene at det vil være behov for økt satsing på både jernbane og sjøtransport. Et fylkesvegnett, som understøtter dette, er derfor nødvendig. Døgnhvileplasser og rasteplasser, mer gods over på jernbane og båt, sammen med modulvogntog, oppgis videre som viktige tiltak for å bedre sikkerheten på veiene.
 

7.5 Kollektivtrafikk

Stadig flere pendler fra distriktene til tettsteder og byer og omvendt, noe som ifølge flere innspillsaktører skaper behov for gode kollektivløsninger utover skoleruter og bybusser. I tillegg påpeker de at større næringsetableringer, innenfor spesielt kraftforedlende industri og fiskeindustri, øker behovet for å etablere og styrke nye pendlerakser. Det samme gjør utviklingen av bo- og arbeidsmarkedsregioner i fylket.

En sterkere sammenheng mellom ulike kollektivformer vil ifølge innspillsaktørene være viktig både for arbeidspendlere, og for personer som skal benytte seg av offentlige tjenestetilbud som lege- og tannlegekontor, sykehus mm. Dette er tilbud som ofte er lokalisert til kommunale eller regionale sentra, eller i andre fylket. Bostedsvalg og næringsvirksomhet, som baserer seg på et fungerende kollektivtilbud, er avhengig av at tilbudet er forutsigbart og sikkert over tid. Det gjelder blant annet for reiselivsbedrifter.

I tynt befolkede områder mener innspillsaktørene at det vil være behov for mer fleksible løsninger med mindre kjøretøy og bestillingsruter («mobility on demand»), som er bedre tilpasset befolkningen uten bil. Det gjelder spesielt ungdom og eldre, som har behov for å nå offentlige kontorer, servicetilbud og fritidstilbud. Samtidig kan et godt utviklet kollektivtilbud være en viktig forutsetning for å ha et sosialt liv utenfor hjemmet, treffe kjente og bidra til bolyst og økt folkehelse.

I flere av byene og på mange av tettstedene vil det ifølge innspillsaktørene også være behov for å bygge ut kollektivtilbudet. Samtidig pekes det på at prisnivået er utfordrende, det gjelder både buss, ferje og hurtigbåt.
 

7.6 Det grønne skiftet

Det grønne skiftet skaper både krav til mindre utslipp og muligheter for nye energiformer i transportsektoren. 

I tillegg til en generell forpliktelse til å redusere utslipp, vil mangel på tidsriktige og miljøvennlige transportløsninger kunne øke regionens avstandsulemper mener flere innspillsaktører. Det vil for eksempel skje gjennom avgifter for transportmidler, som ikke oppfyller kravene. Innspillsaktørene er opptatt av at både stat og fylke tar nødvendige hensyn til forskjellen mellom sentrum og periferi i Norge, og innad i Nord-Norge, når politikken skal utformes. I tillegg er det avgjørende at det utvikles gode insentiv-ordninger for grønne transportløsninger.

Jobben med infrastruktur og etablering av «grønne korridorer» (med lade- og fyllemuligheter) oppfattes som en viktig utfordring, hvor kommuner, regioner, fylkeskommuner, industri- og transport-aktører og næringsliv foreslås å jobbe i lag. Innspillsaktørene mener at det er spesielt viktig at en får etablert en god ladeinfrastruktur ved trafikk-knutepunkt som hurtigbåtkaier, fergeleier, jernbane og flyplass.

Overgangen til det grønne skiftet vil også kreve tilgang til økt fornybar energi og tilpasset distribusjonsnett. Dagens distribusjonsnett er ikke tilstrekkelig dimensjonert for elektrifisering av framtidige transportløsninger mener flere av innspillsaktørene

I følge innspillsaktørene har dessuten regionen mange utfordringer med tilrettelegging for grønn mobilitet. Spesielt gjelder det manglende gang- og sykkelveier i tettbygde og bynære områder. De mener det er spesielt viktig for å legge til rette for tur, mosjon og trygg skolevei for barn.

Skal transportsektoren redusere sitt klimagassutslipp må en langt større del av godstrafikken flyttes fra vei, og over til bane og kjøl.