Cookie Consent by TermsFeed Vedlegg 2: Utfyllende informasjon om næringslivet i Nordland - Nordland fylkeskommune

OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Regional transportplan 2022 – 2033

  1. 1 Sammendrag
  2. 2 Innledning og bakgrunn
    1. 2.1 3 Regional transportplan Nordland og planens funksjon
    2. 2.2 Regional planstrategi og RTP planprogram
    3. 2.3 Hvorfor Regional Transportplan Nordland 2022-2033
    4. 2.4 Prosess og behandling av RTP
  3. 3 Bærekraft og andre føringer
    1. 3.1 Internasjonale, nasjonale og regionale føringer
    2. 3.2 Tre dimensjoner av bærekraft
    3. 3.3 Internasjonale føringer - FNs bærekfraftsmål
    4. 3.4 Nasjonale føringer
      1. 3.4.1 Nasjonal transportplan 2022-2033
      2. 3.4.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023
      3. 3.4.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)
      4. 3.4.4 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022-2025
      5. 3.4.5 Tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveger
      6. 3.4.6 Øvrige nasjonale målsettinger
    5. 3.5 Regionale føringer
  4. 4 Transport – status, utfordringer og utvikling
    1. 4.1 Demografi
    2. 4.2 Bo- og arbeidsmarkedsregioner
    3. 4.3 Næringsliv
      1. 4.3.1 Sjømatnæringen
      2. 4.3.2 Kraftforedlende industri
      3. 4.3.3 Landbruk og skogbruk
      4. 4.3.4 Reiselivsnæringen
      5. 4.3.5 Varehandelen
    4. 4.4 Trafikkutvikling
      1. 4.4.1 Ferjesamband
      2. 4.4.2 Kystgodsruta og annen næringstransport på sjø
      3. 4.4.3 Havner og kaianlegg
      4. 4.4.4 Passasjerutvikling
      5. 4.4.5 Trafikkmengde på fylkesveger
      6. 4.4.6 Klimaregnskap i Nordland
      7. 4.4.7 Fremtidens hurtigbåter
      8. 4.4.8 Kontraktsperioder for ferje, hurtigbåt og buss
  5. 5 Infrastruktur og visualiseringer
  6. 6 Visjon, mål og strategier
    1. 6.1 Nøkkelrolle for å realisere bærekraftsmålene
    2. 6.2 Visjon
    3. 6.3 Mål og strategier
    4. 6.4 Klima og miljø
    5. 6.5 Fylkesvegnettet
    6. 6.6 Næringstransporter
    7. 6.7 Mobilitet og kollektivtransporter
    8. 6.8 Finansiering og sikre god samfunnsnytte
    9. 6.9 Nasjonale ansvarsområder
  7. 7 Vedlegg 1 - Oppsummering av innspill vedrørende transportbehov og utfordringer
    1. 7.1 Drivkrefter og utviklingstrekk
    2. 7.2 De største utfordringene i dag og i fremtiden
    3. 7.3 Ferjer, hurtigbåter og kystgodsruta
    4. 7.4 Trafikksikkerhet
    5. 7.5 Kollektivtrafikk
    6. 7.6 Det grønne skiftet
  8. 8 Vedlegg 2: Utfyllende informasjon om næringslivet i Nordland
    1. 8.1 Sjømatnæringen
    2. 8.2 Kraftforedlende industri
    3. 8.3 Landbruk og skogbruk
    4. 8.4 Reiselivsnæringen
    5. 8.5 Varehandelen
    6. 8.6 Andre næringer i Nordland
      1. 8.6.1 Bergverksindustrien
      2. 8.6.2 Bygg- og anleggsnæringen
      3. 8.6.3 Petroleumsnæringen
  9. 9 Vedlegg 3: Oversikt over kontraktsperioder for ferjer, hurtigbåt og buss

8 Vedlegg 2: Utfyllende informasjon om næringslivet i Nordland

8.1 Sjømatnæringen

Sjømatnæringen omfatter både fiskeri, havbruk, nye marine næringer, fiskeforedling og leverandørindustri. Nordland er ett av de største sjømatfylkene i landet målt i omsetningsverdi. I 2020 var Nordlands andel av volumet innen havbruk på 21,1 prosent, mens den for fiskeri var på 11,1 prosent. I 2020 ble det landet og slaktet om lag 638.000 tonn villfanget og oppdrettet fisk i Nordland.

Flere utviklingstrekk peker i retning av at etterspørselen etter sjømat vil øke. Det ene er sterkere global befolkningsvekst, der økt kjøpekraft blant middelklassen i for eksempel Kina vil være en viktig driver på verdensbasis. Det andre er sterkere fokus på bærekraftig matproduksjon, og økt etterspørsel etter sjømatprodukter på bekostning av rødt og bearbeidet kjøtt. I tillegg blir marine produkter trukket fram som viktig for å få bukt med helseutfordringer knyttet til usunt kosthold og overvekt.

Det er flere forhold som påvirker produksjonen av sjømat, herunder fiskekvoter og akvakulturtillatelser. Innenfor havbruk påvirker sykdommer og lakselus produksjonen negativt, sammen med endringer i klima- og miljøforhold, som for eksempel svingninger i havtemperaturen.
 

Figuren viser at  vi fra 2011 -2020 har en liten økning av slaktet matfisk i havbruk, mens landet volum fra fiskeri har suynket fra 18% - 12% - Klikk for stort bildeFigur 29 Nordland sin andel av total sjømatproduksjon i landet (Fiskeridirektoratet).

 

Havbruk

Det ble solgt nærmere 300.000 tonn laks og regnbueørret fra Nordland i 2020 omregnet til rundvekt. Det var en nedgang på 3,2 prosent sammenlignet med året før, men i løpet av de ti siste årene var det en vekst på 36,7 prosent.
Nordland sto for i overkant av halvparten av lakseproduksjonen i landsdelen. Av fylkene var det bare Trøndelag og Troms og Finnmark som hadde en større andel av det nasjonale volumet enn Nordland.
 

Figuren viser at hvis vi ser på antall tonn matfisk som er slakete i Nordland fra 2011  - 2020har denne økt fra 250 000 tonn til 300 000 tonn. Salgsverdigen har steget fra lavmålet i 2012 på 4500000 millioner kroner til toppen i 2019 på tett under 16 000 000 kroner - Klikk for stort bildeFigur 30 Produksjon av matfisk i Nordland 2011-2020 og salgsverdi (Fiskeridirektoratet)

Omsetningen i Nordland i 2020 var på rundt 14,1 milliarder kroner, en nedgang på litt over 9 prosent fra året før. Fra 2011 har omsetningen økt med mer enn 140 prosent.

En stor andel av lakseproduksjonen går til eksport, der Europa er det største markedet. Antall tillatelser i drift sier noe om utviklingen i næringen, der hver tillatelse (konsesjon) gir rett til en bestemt produksjonstype av en art i et definert omfang, på en eller flere bestemte lokaliteter. Antall tillatelser for matfisk produksjon av laks og regnbueørret økte fra 166 til 197 i perioden 2014 til 2020.
 

Figuren viser at antall tillatelser har økt jevnt fra totalt 218 i 2014 til 293 i 2020 - Klikk for stort bildeFigur 31 Antall tillatelser drift matfisk laks, regnbueørret og settefisk i Nordland, 2014-2020 (Fiskeridirektoratet)

Med henholdsvis 260 og 215 tillatelser er det bare fylkene Vestland og Troms og Finnmark, som har flere tillatelser enn Nordland.

Figruen viser at det i 2020 var 150000 tonn som ble sendt fra en øy av totalt 220000 tonn i nordland. i 2023 var dette 195 tonn fra en øy av totalt 330000 tonn - Klikk for stort bildeFigur 32 Anslått transportmengde fra lakseslakterier i Nordland, blå søyle angir volum fra slakteri lokalisert på en øy (Kilde: Bedriftene)

I 2020 var det 8 større lakseslakterier i fylket, og fire av disse er lokaliserte ute på øyer hvor ferje er eneste alternative transport til fastlandet. De mest benyttede og belastede vegstrekningene har ikke endret seg i 2020 sammenlignet med Nærings- og godsstrømsanalyse – Nordland, 2018

I sjømatkartene nedenfor viser vegtrafikken for tunge kjøretøy for sjømatnæringen i 2019. Det ene kartet viser kun transportstrømmene, og det andre kartet viser både transportstrømmer og sjømatbedriftene. Tykke streker viser mer trafikk enn tynne streker. Veger med grønn farge er fylkeskommunale veger, mens veger med rød farge er statlige. Sorte streker viser sjømattransporter på jernbane. De største vegbelastningene skjer fra de større lakseslakteriene på Herøy, Lovund, Sør-Arnøy, Steigen, Hadsel og fra lakseslakteri og hvitfisknæringen i Øksnes.
 

I 2020 ble om lag 55 prosent av volumet fraktet fra en av øyene hvor lakseslakteriene er lokalisert. Om anslagene for vekst de nærmeste årene slår til, vil volumene øke betydelig, og andelen fra slakteriene ute på øyene vil også øke. Dette viser avhengigheten av gode ferjeforbindelser og at behovet for bruk av ferjer vil øke i årene fremover. Flere av aktørene har tydelige ambisjoner om å flytte mer av transporten over på jernbane. I 2020 ble om lag 25 prosent av transporten fra slakteriene i fylket sendt med Ofotbanen og Nordlandsbanen. Om målsettingene med å flytte mer av transporten fra vogntog til jernbane kan denne andelen øke opp mot 35 prosent i 2023. Vegbelastningen vil allikevel være stor på strekningene mellom slakteriene og godsterminaler. De mest trafikkerte transportvegene og vegbelastning er vist i sjømatkartene.

Fiskeri

I Nordland ble det landet om lag 325.000 tonn villfanget fisk i 2020 (rundvekt) fra norske og utenlandske fartøy. Samlet førstehåndsverdi av landingene var rundt 4 milliarder kroner.

Figuren viser at det ble landet mest fisk i 2009 med ca 550 000 tonn i 2020 ble det landet totalt 310000 tonn - Klikk for stort bildeFigur 33 Landet fisk (tonn rundvekt) og fangstverdi i 1.000-kroner i Nordland (Kilde: Fiskeridirektoratet)

Fiskeriaktiviteten i Nordland er i hovedsak basert på torsk, hyse og sei, samt norsk vårgytende sild. Skalldyr og bløtdyr utgjør kun mindre kvantum. I 2020 var 46 prosent av landingsvolumene knyttet til torsk og torskeartet fisk, 44 prosent var pelagisk fisk, mens øvrige arter stod for det resterende.

Fangstverdien har økt betydelig de siste årene, og skyldes særlig prisveksten for torsk. Hele 72 prosent av fangstverdien var knyttet til torsk og torskeartet fisk, mens pelagiske arter stod for om lag 21 prosent.

Lofoten og Vesterålen er de største fiskeriregionene i Nordland. Mer enn 90 prosent av fangstverdien fra fiskeriene kommer fra disse regionene. I 2020 tilsvarte det 3,66 milliarder kroner. Hvitfiskindustrien i fylket er i stor grad basert på ferskt råstoff som leveres av kystflåten. Denne delen av fiskeindustrien eksporterer det meste av torsken ut av fylket i form av saltfisk og tørrfisk. De øvrige volumene selges i hovedsak som fryst eller fersk, hel fisk eller filet. Pelagisk konsumindustri i Nordland baserer sin produksjon i stor grad på råstoff av norsk vårgytende sild og makrell.

Transporten for pelagiske produkter skjer i hovedsak med sjøtransport, mens hvitfisk transporteres på veg. Sjømatkartet viser transportvegene og vegbelastningen, der de største utfordringene er knyttet til vegkvalitet, regularitet på ferjer, stengte veger og begrensede åpningstider på tollstasjonene.

Sjømatnæringen står for en stor del av de registrerte vegtransportene. Fangst har en klart mindre andel vegtransport enn havbruk
 

8.2 Kraftforedlende industri

Nordland er ett at de største industrifylkene i landet, der industrien omfatter en rekke viktige bransjer.
Tilgangen til vannkraft var bakgrunnen for industribyggingen i fylket. Per i dag eksporterer Nordland omkring 1/3 av årsproduksjonen på 15-17 TWh ut av fylket. Fylket har ytterligere fornybarressurser som kan realiseres både når det gjelder landbasert og offshore vindkraft, småkraft og gjennom oppgradering og utvidelser av eksisterende vannkraftverk.

Kraftproduksjonen i Nordland utgjorde 12,5 prosent av den totale produksjonen i Norge i 2019, og har siden 2016 vært det nest største produksjonsfylket. Med det eksisterende kraftoverskuddet har Nordland et betydelig potensial for å utvikle nye eksportnæringer og arbeidsplasser.

I 2019 var 10.048 personer sysselsatt i all industri i fylket, som var en liten økning fra 2010. Samtidig omsatte industrien for 46,7 milliarder. Det tilsvarer er en økning på 44 prosent i samme periode.

Figuren viser at omsetningen har økt jevnt i perioden mens antall sysselsatte har vært relativt stabil - Klikk for stort bildeFigur 34 Utvikling omsetning og sysselsetting innenfor industrien i Nordland, 2010-2019 (SSB)

Med det grønne skifte har den kraftforedlende industrien i Nordland, og leverandørene tilknyttet industrien, et stort potensial for vekst i årene fremover.

Tyngdepunktet for kraftforedlende industri ligger på Helgeland, der bedriftene er lokalisert på Mo og Mosjøen. Mo har den største aktiviteten med bedriftene Elkem Rana, Ferroglobe Mangan Norway, Celsa Armeringsstål og SMA Mineral.

Kart med Alcoa i Mosjøen, Rana med Elkem, Ferroglobe, Celsa og SMA mineral, Glomfjord med Yara, Salten med Elkem og Kjøpsvik med Norcem market - Klikk for stort bildeFigur 35 Kraftforedlende industri i Nordland (Kilde: Nærings- og godsstrømsanalysen Nordland)

Helgeland

Fire av de fem bedriftene innenfor kraftforedlende industri på Helgeland er lokalisert i Mo Industripark. Den femte bedriften er lokalisert til Mosjøen.

Ferroglobe Mangan Norge AS ble i 2017 kjøpt opp av spanske Grupo Ferroatlántica S.A., et datterselskap av Ferroglobe PLC. Selskapet produserer manganlegeringer i to smelteovner med en kapasitet på 120.000 tonn i året, og har ca. 90 ansatte. Hovedmarkedet er stålindustri i EU. Elkem Rana AS produserer ferrosilisium (FeSi) i to smelteovner.

Årskapasiteten er på drøyt 90.000 tonn FeSi , hvorav 98 prosent av produksjonen går til eksport. FeSi benyttes som tilsetningsmateriale ved stålproduksjon. Et viktig biprodukt er silica som selges til sementindustrien. Elkem Rana har ca. 100 ansatte. Celsa Armeringsstål AS inngår i Celsa Group som er et av Europas ledende stålkonsern.
Bedriften produserer armeringsstål og billets, med jern- og stålskrap som viktigste råstoff. Celsa Armeringsstål AS er landets største gjenvinningsbedrift. Produksjonskapasiteten er på ca.1.000.000 tonn i stålverket og 550.000 tonn i valseverket. Bedriften har om lag 315 ansatte.

SMA Mineral AS eies av Svenska Mineral. Hovedproduktene er brent kalk og dolomitt. Markedet er hovedsakelig stål- og ferrolegeringsindustrien i Norge og Sverige, og i tillegg leverer bedriften en del mineralprodukter til det norske markedet.

I Mosjøen har Alcoa to fabrikker, Alcoa Norway ANS avd Mosjøen Prod Aluminium og Alcoa Norway ANS avd Mosjøen Anode. Anodefabrikken leverer til smelteverket i Mosjøen, samt Alcoa Fjardaal på Island. Europa er hovedmarkedet for aluminiumsproduktene. Det er 450 ansatte ved de to fabrikkene. I 2017 hadde Alcoa en samlet inntransport på 709.000 tonn og 430.000 tonn utgående transport. Sjøtransport utgjør 98 prosent av transporten.

Glomfjord

Yara Norge AS Glomfjord Fabrikker er verdens nordligste gjødselfabrikk, med om lag 180 ansatte. Bedriften har fire produksjonsenheter: to salpetersyrefabrikker, en fullgjødselfabrikk (NKP-gjødsel) og en kalksalpeterfabrikk. Fabrikken har egen havn. Dagens produksjon er basert på importerte råstoffer som transporteres til Glomfjord med båt. Båttransport er også brukt til transport av ferdigvare. Ca. 50 prosent av NPK-produksjonen fra Glomfjord går til de europeiske markedene, mens den andre halvdelen går til det innenlandske markedet. Årlig produksjonsvolum og godsmengde som transporteres ut er om lag 700.000 tonn. Inngående transport var om lag 520.000 tonn i 2017.

Sørfold

Elkem ASA avd. Salten Verk er lokalisert i Straumen i Sørfold kommune. Den største eieren er Bluestar Elkem International Co., Ltd. S.A., som er et statseid kinesisk selskap. Verket er en av verdens største og mest moderne silisiumverk. Hovedproduktene er silisium med 96-99 prosents renhet, Microsilica og SIDISTAR®, og 90 prosent av produksjonen eksporteres til hele verden. Produktene anvendes i bl.a. elektronikkindustri, aluminiumsindustri og kjemisk industri. I 2017 hadde selskapet 564.000 tonn inngående gods, mens utgående gods var 126.000 tonn. Transporten var i all hovedsak med båt over egen kai.

Kjøpsvik

Norcem AS Sementfabrikk Kjøpsvik er verdens nordligste sementfabrikk, og produserer sement for det norske markedet (Bergen-Vadsø). Bedriften har ca. 150 ansatte.

Kalksteinsressursen til fabrikken ligger rett utenfor Kjøpsvik sentrum. Kalksteinen knuses i eget knuseverk i utkanten av bruddet og fraktes i tunnel ned til fabrikken. Utgående transportmengde var om lag 550.000 tonn sement i 2017, mens inngående transport utgjorde 80.000 tonn. Om lag 98 prosent av godstransporten skjer med båt. 

Den totale eksporten har økt fra 25507 millioner kr til 29866 millioner kr i 2020. Mest i 2019 hvor det var 31688 millioner kr. Metaller og kjemi hadde en ekpot il 11197 millioner kr i 2016, mest i 2018 på 13297 millioner kr og 11373 i 2020 - Klikk for stort bildeFigur 36 Eksport av metall og kjemivarer fra Nordland (Kilde: SSB)

Svært mye av produksjonen går til eksport. For de to bedriftene i Elkem-konsernet dreier det seg om opp til 98 prosent. I 2020 var den samlede eksportverdien fra den kraftforedlende industrien på 11,3 milliarder kroner.

Transportbehovet til den kraftforedlende industrien løses i stor grad gjennom sjøtransport, og noe på veg og bane. Vegtransportarbeidet på enkelte lokale strekninger er høye, bl.a. i tilknytning til Mo Industripark.

8.3 Landbruk og skogbruk

Landbruk

Nordland hadde 1.864 gårdsbruk med til sammen 2.036 sysselsatte i 2020. Ny teknologi, mer rasjonell drift og strukturelle endringer har gjort at landbruket har gått i retning av færre, men større enheter. I Nordland gikk sysselsettingen og antall gårdsbruk ned med henholdsvis 30 og 25 prosent fra 2011-2020. Dette er en utvikling som sannsynligvis vil fortsette framover. Samtidig har koronapandemien ført til økt fokus på matsikkerhet, samtidig som bærekraftig matproduksjon og kortreist mat har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Samlet sett kan disse faktorene være med på å bremse utviklingen vi har sett over tid.
 

Antall sysselsatte og antall bedrifter har hatt en jevn nedgang i perioden 2011 - 2020.  - Klikk for stort bildeFigur 37 Utvikling i antall jordbruksbedrifter i Nordland og sysselsatte (Kilde: SSB)

Til tross for at antallet gårdsbruk og sysselsatte har gått mye ned de siste ti årene, har melk- og kjøttproduksjonen i fylket holdt seg relativt stabil. Fra 2011-2020 gikk produksjonen for kjøtt ned med 4,4 prosent, mens melkeproduksjonen gikk ned med 2,7 prosent.


Figur 38 Utvikling i leveranser av melk og kjøtt i Nordland (Kilde: Landbruksdirektoratet)

Over halvparten av alle gårdsbruk og sysselsatte er på Helgeland, med tyngdepunktet på Ytre Helgeland. En fjerdedel av gårdsbrukene er i Salten, mens Ofoten er regionen med færrest sysselsatte og antall gårdsbruk. Den viktigste produksjonen i Nordland er knyttet til melk og kjøtt, der fordelingen mellom de ulike regionen er vist i tabellen under.

Tabell 5- fakta om jorubruket i regionen
Fakta om jordbruket i regionene, 2020 Indre Helgeland Ytre Helgeland Salten Ofoten Lofoten Vesterålen Nordland
Antall sysselsatte - jordbruk   1113 456 100 162 205 2 036
Antall jordbruksbedrifter med husdyr 306 620 421 15 162 228 1 752
Leveranser av ku- og geitmelk til meieri (tonn) 15 001 49 885 18 440 3 570 6 468 10 405 103 891
Leveranser av slakt til slakteri (tonn) 3406 6 399 1 967 57 955 1 507 14 290
Tabell 5 Fakta om landbruket 2020 fordelt på regioner (Kilde: SSB og Landbruksdirektoratet)


I Nordland har Tine to meierier i Sømna og i Sandnessjøen, og en terminal i Bodø.
Begge meieriene henter melk fra gårdene i Nordland. Mens meieriet på Sømna transporterer ferdige produkter til sentrallageret i Trondheim, transporterer meieriet i Sandnessjøen meieriproduktene til kunder på Helgeland, i tillegg til at anlegget er mellomlager for videretransport til Trondheim.

En stor del av melkeproduktene i Nordland blir dessuten transportert til Tine sitt meieri og sentrallager i Harstad. Herfra distribueres varer fra Bodø og nordover.

I fylket fins det også to slakterier; Nortura Bjerke i Hemnes kommune og Horns slakteri på Leknes i Vestvågøy kommune.
Nortura Bjerke henter i stor grad inn dyr fra Nordland og Trøndelag, og har hele industrimarkedet i Norge som marked. Horns slakteri henter inn dyr fra Lofoten, Vesterålen, Salten og Sør-Troms, og har Narvik, Oslo og Stavanger som sitt viktigste marked. I tillegg slakter Nortura i Målselv dyr fra Steigen, Ofoten og Vesterålen, samtidig som Nortura Harstad er distribusjonsanlegg for den nordligste delen av fylket.

Få slakteri og meierier gir relativt lang transportveg for landbruksproduktene i fylket. Helgeland dominerer landbruksaktiviteten i Nordland, både husdyrhold og melkeproduksjon. Transportene innen landbruk varierer både med hensyn til type lastebærere og fyllingsgrad. Det dreier seg om alt fra transporter av levende dyr i tilpassede biler, henting og transport av melk i bulk, til transport av ferdigprodukter. Rundt meierier, dyreslakterier og lagerfunksjoner er transportarbeidet høyt. Deler av næringen er sesongbetont. Transportarbeidet skjer på veg og en del av transportene benytter ferjer, særlig på Helgeland. Det transporteres også en stor del innsatsfaktorer som gjødsel.

Statistikk for leveranser fra Landbruk i 2020

Skogbruk

I 2020 ble det hogd 185.268 m3 skog for salg i Nordland. 97 prosent av all skog som avvirkes er gran. 70 prosent går til treforedlingsindustrien, mens resten går til produksjon av planker og bord.

avvirkningen har økt fra litt over 100 000 m3 i 2011  til toppen på 220000 m3 i 2019. salgsverdien har fulgt dette - Klikk for stort bildeFigur 39 Skogavvirkning i Nordland for salg m3 (uten ved til brensel) og salgsverdi (SSB)

Fra 2011-2020 økte avvirkningen av skog med nesten 78 prosent. Tilsvarende har salgsverdien økt i samme periode. I 2020 var den på 58,9 millioner kroner.

Helgeland er den største skogbruksregionen målt i både skogsareal og avvirkningsmengde. I 2020 sto Helgeland for 78 prosent av all skog som ble hugd og omsatt i fylket.

Figur som viser at Helgeland hadde mest uttak av tømmer med over 90000 tonn masse og 52000 tusen tonn skur. Salten hadde 22000 tonn Massevirke og 2 tusen tonn skur. Lofoten hadde 2000 tonn Massevirke og Vesterålen hadde 10000 tonn Masse og under 1000 tonn skurtømmer i 2020 - Klikk for stort bildeFigur 40 Skogavvirkning i ulike regioneri Nordland (Kilde:SSB )

I 2021 var det registrert 216 bedrifter innenfor skogbruk, noe som var en økning på 25 prosent fra 2012. Bedriftene er som regel små og mange har ingen produksjon. De fleste bedriftene innenfor skogbruk er i Vefsn, Rana, Brønnøy og Bodø.

De aller fleste omsetter tømret sitt gjennom Allskog, som er et samvirke eid av skogeiere i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Allskog har 70 prosent av markeds- andelene i sitt geografiske nedslagsfelt.

I Hattfjelldal ligger den trearbeidende bedriften Arbor. Transporten av tømmer til bedriften går på vei med vogntog. Det samme gjør uttransport av ferdige produkter.
 

8.4 Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen er ett av tre satsningsområder i Nordland, og en av de raskest voksende næringer i verden.

I 2018 var det registrert rundt 2.000 reiselivsbedrifter i Nordland med Helgeland, Lofoten og Salten, som de viktigste reiselivsdestinasjonene i fylket. De fleste bedriftene er små, men har stor betydning for lokalsamfunnene.

Figuren under gir en oversikt over utviklingen innenfor de fem viktigste områdene innenfor reiseliv i Nordland: transport, servering, overnatting, aktiviteter/ opplevelser og formidlings- aktiviteter
 

Figuren viser at sysselsatte innen reiseliv har økt marginalt i perioden 2015 - 2019.  Omsetningen har økt fra litt  - Klikk for stort bildeFigur 41 Utviklingen innenfor de fem viktigste områdene innenfor reiseliv i Nordland (Kilde: SSB)

Fra 2015 og fram til 2020 økte omsetningen innenfor reiselivsnæringen med 39 prosent, der omsetningen i 2020 var på nesten 12,8 mrd. Koronapandemien satte deretter en stopper i en lang periode for nærings- og fritidsreiser, både for personer fra inn- og utland. Det fikk stor innvirkning på omsetningen innenfor reiselivsnæringen.

Fra 2015-2019 økte sysselsettingen innenfor reiseliv med 1,5 prosent, men fra 2019-2020 hadde næringen en nedgang på sju prosent.

Mange nordmenn valgte å legge ferien til Nord-Norge under koronapandemien, der Lofoten og Helgeland var særlig populært. På den andre siden har forretningssegmentet gått ned under korona, noe som har rammet både kurs- og konferansemarkedet. Parallelt pågår det en diskusjon rundt hvilke konsekvenser cruiseturismen har for klima og miljø, det samme gjelder for masseturismen i for eksempel Lofoten.

Om trendene vi har sett under pandemien vil fortsette når den er over, er for tidlig å si. Samtidig kan et stadig sterkere fokus på miljø og klima komme til å forsterke disse trendene, og endre reisevanene våre framover.

Trafikken berører hele transportnettet, men der mye av utfordringene er knyttet til kvaliteten på veg og regulariteter på ferge, hurtigbåt, buss og fly.
 

8.5 Varehandelen

Figuren viser at omsetning i varehandel har økt fra litt over 40000 millioner kroner til 59000 millioner kr. Sysselsetningne har gått moderat ned. - Klikk for stort bildeFigur 42 Utvikling i omsetning og sysselsetting innenfor varehandelen i Nordland, 2010 – 2017 (Kilde: SSB)

Detaljhandel

Detaljhandelen omfatter i all hovedsak dagligvarehandelen, og her har omsetningen gått gradvis opp siden 2011. Parallelt har antallet sysselsatte gått ned.

I perioden 2011-2020 økte omsetningen med 33,4 prosent, mens sysselsettingen gikk ned med 13,9 prosent. Tilsvarende tall for perioden 2015-2020 var på henholdsvis 20,2 prosent og -3,8 prosent.

Stadig mer av omsetningen i varehandelen skjer i de store kjøpesentrene, som er lokalisert i byer og tettsteder. Utviklingen går dessuten i retning av økt digitalisering, der blant annet netthandelen har skutt fart; en utvikling som ble forsterket under koronapandemien.

Økt netthandel fører til mer godstrafikk på veiene

Forskningen har fokusert mye på hvordan netthandel påvirker den enkelte forbrukers reiseatferd. Noen studier viser at netthandel erstatter reiser til butikk, fordi forbrukeren ikke trenger å reise til butikken når varen leveres på døren eller på et hentested. Andre studier viser at netthandel kommer som et supplement, fordi netthandel ikke erstatter all handling i butikk. Mange ser på handling som en fritidssyssel, og er ikke en aktivitet de vil slutte med selv de får varene på døra. Hvordan netthandelen påvirker reiseadferden til forbrukerne er derfor for tidlig å si. 

Matvarehandel

NorgesGruppen, Coop Norge Handel og Reitan-Gruppen er de største aktørene på markedet. Blant matvaregrossistene er det: Coop, Rema og ASKO, som dominerer bildet. Dagligvaregrossistene har lagerfunksjoner i Tromsø, Narvik og Trondheim. Rema er lokalisert i Narvik, mens både Coop og ASKO er lokalisert med lagerfunksjoner i Tromsø. I tillegg har Coop lagerfunksjon i Trondheim som leverer varer til Nordland. Rema sitt lager i Trondheim leverer varer opp til Mo i Rana.

Handel med petroleumsprodukter

Innen petroleum har utviklingen gått mot store sentraldepoter, der flere oljeselskaper tar ut drivstoff fra samme depot/tankanlegg. Distribusjon inn til anleggene skjer vi tankskip, mens distribusjon ut til bensinstasjoner, industri og lignende primært skjer med bil.
De tyngste trafikkerte vegene knyttet til bildistribusjon av petroleumsprodukter ligger i nærheten av de store tankanleggene (de største anleggene er lokaliserte på Mo i Rana og Bodø) og bysentrene.
 

8.6 Andre næringer i Nordland

8.6.1 Bergverksindustrien

Nordland har en omfattende mineralnæring, og flere ressurser av nasjonal betydning. Disse ressursene er tilstrekkelig til å dekke dagens produksjonsnivå i flere hundre år. Fylket har også en rekke kjente forekomster som kan komme i drift i framtiden.
Mineralnæringen er eksportrettet og produktene som selges er lite bearbeidet.

Figuren viser at i perioden 2016 til 2020 har salgsverdien av mineraler i Nordland fått fra 1200 millioner kr til 2200 millioner kr. MEnden masse var i 2016 litt over 15000 tonn mens i 2020 var det 19000 tonn - Klikk for stort bildeFigur 43 Utviklingen for uttak og salg av mineraler fra Nordland (Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning)

I 2020 var uttaket fra næringen på 18,9 millioner tonn. Det var en økning på 21 prosent fra 2016. I samme periode økte omsetningen med nesten 89 prosent, til 2,1 milliarder kroner i 2020. Prisen bestemmes i stor grad av markedet.
I 2020 sysselsatte mineralnæringen 753 årsverk, det er en økning på nesten 21 prosent på fem år.
Bergverksbedrifter i Nordland
Norges eneste aktive jernmalmsgruve er lokalisert i Nordland, og fylket har fem aktive gruver med uttak av industrimineraler. Det meste av jernmalmen eksporteres til europeisk stålindustri, mens markedene for industrimineralene er i Norge, Norden og øvrige deler av Europa.
I tillegg har fylket 14 små og en rekke mindre bedrifter, som driver med uttak av byggeråstoffer. Av disse er Sivas industriområde på Alstahaug av nasjonal betydning, mens de øvrige bedriftene har regional betydning. Tre av bedriftene er basert på grusressurser, men de øvrige selger pukk.
I fylket er det også noen få bedrifter som utvinner naturstein, og disse produserer hovedsakelig for eksport.
Tabellen på neste side gir en oversikt over bedriftene i Nordland som utvinner metalliske malmer og industrimineraler.
 

Bedrifter som utvinner jernmalm og industrimineraler
Virksomhet Ressurstype/ råstoffbetydning Lokalisering/kommune
Rana Gruber Jernmalm Rana
Franzefoss Minerals AS, avd. Ballangen Dolomitt Ballangen
Norcem AS Kalkstenbrudd Kalkstein Tysfjord
Omya Hustadmarmor AS avd. Hammerfall Dolomitt Sørfold
Elkem ASA, Mårnes kvartsittbrudd Kvartsitt Gildeskål
Brønnøy Kalk AS Kalk Brønnøy
Tabell 6 Bedrifter som utvinner jernmalm og industrimineraler (Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning)

Tabell 9 gir en oversikt over bedrifter som driver med uttak av byggeråstoffer.

Tabell 7 bedrifter med uttak av byggeråstoffer
Virksomhet Ressurstype/ råstoffbetydning Lokalisering/kommune
Vika Grus Bodø
Kvikstadvika Grus Bodø
Rombak Pukkverk AS Pukk Narvik
Vikestadvågen Pukk Bindal
Siva industriområde Pukk Alstahaug
Helgeland pukkverk Pukk Leirfjord
Veset 1 Pukk Vefsn
Veset 2 Pukk Vefsn
Tomma pukkverk Pukk Nesna
Fonndalen Grus Meløy
Anfinnslett pukkverk Pukk Lødingen
Kobbvågen Pukk Bøe
Gullkista Pukk Sortland
Tabell 7 Bedrifter med uttak av byggeråstoffer (Kilde: NGUs Grus-, Pukk- og Steintippdatabase)

Nærhet til sjø er viktig, ettersom båt er den primære lastbæreren. Det gjelder spesielt for jernmalm og industrimineraler, men ofte også for byggeråstoffer. I mange tilfeller vil deler av transporten gå med bil eller bane.

 

8.6.2 Bygg- og anleggsnæringen

Utviklingen i bygg- og anlegg har vært positiv i mange år med svært mange prosjekter i fylket. Nordland hadde en vekst i omsetning på 87 prosent fra 2010-2019. 
Figuren under viser utviklingen i både omsetning og sysselsetting innen bygg og anlegg i Nordland. Næringen omfatter disse gruppene: oppføring av bygninger, anleggsvirksomhet og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet.

Figuren viser at antall sysselsatte i Bygge og anleggsvirksomhet i Nordland har høy fra 9000 i 2010 til 12000 i 2020. Omsetningen har økt fra 11 milliarder til 20 milliarder - Klikk for stort bildeFigur 44 Utvikling i omsetning og sysselsetting innen bygg og anlegg i Nordland (Kilde: SSB)

 

Bransjen hadde en økning i omsetning fra 12,4 milliarder kroner i 2010 til 23,2 milliarder kroner i 2019. I samme periode økte antallet sysselsatte med 3.116 personer.

En rekke prosjekter planlegges i Nordland. Blant de største er «ny-by-ny-flyplass i Bodø», ny flyplass og flyterminal i Rana, ny E6 gjennom Sørfold, Hålogalandsveien og nytt sykehus i Sandnessjøen.

Det meste av transporten av byggevarer går langs veg, der de største utfordringene er knyttet til vegkvalitet. 
 

8.6.3 Petroleumsnæringen

Petroleumsvirksomheten i Nordland er knyttet til Norne, Skarv og Aasta Hansteen. Samtlige felt er på Helgelandskysten.
Verdikjeden for petroleumsnæringen omfatter både operatører og leverandørindustri, der leverandørindustrien i stor grad består av industribedrifter.

Figuren viser at omsetningen til leverandørindustrien økte veldig fra 2011 til 2014. Deretter fikk den seg en knekk og raste ned til en omsetning på 1000 000 millioner kr i 2016. siden har den økt litt og var i 2020 på i underkant av 1500 000 millioner kroner. Sysselsetningen har fulgt omsetningen relativt nøyaktig - Klikk for stort bildeFigur 45 Omsetning og sysselsetting innenfor leverandørindustrien i Nordland (Levertrapporten)


I 2020 sysselsatte leverandørindustrien til petroleumsnæringen 610 personer i Nordland og omsatte for i overkant av 1,4 milliarder kroner. Flest årsverk finner vi i Bodø og Sandnessjøen, men også Brønnøysund har mange sysselsatte i leverandørindustrien. I underkant av en tredjedel av de som jobber i leverandørbedriftene er pendlere.

Samtidig var 425 personer i Nordland direkte sysselsatt i petroleumsnæringen, der Meløy var kommunen med flest sysselsatte i fylket, med 92 sysselsatte
 

Figuren viser at produksjonen har økt fra 3 millioner m3 i 2012 til 17,5 millioner m3 i 2020 - Klikk for stort bildeFigur 46 Produksjonsutvikling på Norne, Skarv og Aasta Hansteen. Total produksjon av oljeekvivalenter Mill Sm3 (Kilde: Norsk Petroleum)

Oljeproduksjonen økte fra 2012-2013 som følge av at produksjonen på Skarv startet opp. Fall i oljeprisen i 2014 påvirket også Nordland, og ga redusert oljeproduksjon fram mot 2018. Senhøsten 2018 ble Aasta Hansteen satt i produksjon, og førte til en samlet produksjonsøkning fra 2018-2019 på 64 prosent.
De siste 10 årene har det vært økt interesse for Barentshavet, noe som har gitt flere funn og økt lønnsomhet fra leting denne perioden Store funn, som Johan Castberg, er under utbygging, men også Wisting kan danne grunnlag for nye feltutbygginger.
Økt fokus på miljø- og klimamessig bærekraftig utvikling til at fornybar energi settes stadig høyere opp på dagsorden. En overgang fra petroleum til fornybare energikilder vil også kunne gi nordnorsk leverandørindustri en større oppdragsmengde.

Basene

Godsstrømmene til offshoreaktiviteten i Nordland er knyttet til de tre basene på Helgeland; Brønnøysund lufthavn, ASCO Sandnessjøen og Helgelandsbase på Horvneset utenfor sentrum av Sandnessjøen.
Aktiviteten på basene varierer med hensyn til hvilke faser petroleumsfeltene er i. Samtlige tre felt er i dag i en driftsfase, noe som skaper langt mindre trafikk på vei enn om feltene er i en utbyggingsfase. Derimot går en stor andel av transporten av petroleum til næringsliv og andre konsumenter, der transporten både går langs sjø og på vei.
Til sammen ble det solgt 409 millioner liter petroleumsprodukter i Nordland 2019, der litt under halvparten gikk til varehandelen (detaljhandelen).

Figuren viser at det var mest salg som drivstoff til motorvogner. 193285 m3. deretter engro, sjøfart, bergverk, luftfart, bygg og anlegg, annen landtransport, industri, jernabane, osv - Klikk for stort bildeFigur 47 Petroleumssalg Nordland 2019 (Kilde: SSB)


Fra 2011-2019 gikk salget av petroleumsprodukter i Nordland ned med 29 prosent. Nedgangen var særlig stor for jetparafin, som blir brukt av fly og helikopter, og marine oljer som blir brukt av sjøfarten.
I tillegg var salget av bilbensin 40 prosent lavere i 2020 enn i 2011. Med stadig flere el-biler på veiene vil salget av bilbensin fortsette å gå ned i årene framover. Mens 1,6 prosent av alle personbilene på veiene i 2016 var el-biler, hadde andelen økt til 5,4 prosent i 2020. Også andelen hybridbiler har økt mye i denne perioden.
Samtidig økte salget av auto- og anleggsdiesel, der det er først og fremst anleggsdiesel som har gått opp. Det er særlig innenfor bergverksdrift og bygg- og anleggsbransjen at bruken av anleggsdiesel har gått opp.

Figuren viser at Diselbiler har holdt seg stabilt på ca 75000 kjøretøy.. antall bensinbiler har sunket fra 54000 til 42000. Elbil og hybrid bensin har økt fra lite til 8000 biler i 2020 mens Diesel hybrid ligger på veldig lave tall - Klikk for stort bildeFigur 48 Bilparken i Nordland fra 2016-2020, etter drivstofftype (Kilde: SSB)

Utvikling i antall elektriske kjøretøy i Nordland    Ladepunkter i Nordland

LNG

Barents naturgass frakter LNG fra Hammerfest til Nordland. Bedriften har egne bunkringsanlegg på Moskenes i Lofoten og i Lødingen. De har dessuten egne industrianlegg i Bodø, Herøy, Sør-Arnøy og Steigen, i tillegg til en del bunkring av båter og ferjer direkte fra bil både i Bodø, på Sortland og i Sandnessjøen. Melkøya har vært stengt siden høsten 2020. Transport av LNG fra Melkøya har derfor stoppet opp i denne perioden. Etter planen skal LNG-anlegget på Melkøya åpnes opp i april 2022.
I tillegg til Barents Naturgass har Gasnor (eid av Shell) egen LNG-terminal i Mosjøen, i tilknytning til Alcoa sin fabrikk. LNG tas i all hovedsak inn via båt til Mosjøen, kommer fra Shell sine anlegg i Bergen/ Haugesund, samt Nederland.