Lærebedriftens oppgaver

Lærebedriften skal legge til rette for at lærlingen får delta i arbeidsfellesskapet og, oppleve mestring og stolthet over eget arbeid. Gjennom deltakelse i bedriftsdemokratiet utvikler lærlingen kunnskap om det organiserte arbeidslivets forutsetninger, verdier og regler. Lærebedriftene skal møte lærlingene med tillit, respekt og krav og gi de utfordringer som fremmer danning og lærelyst.

En god lærebedrift

Har en bedriftskultur som
- inkluderer fagopplæring i bedriftens verdier og kvalitetssystemer.
- er utviklingsorientert og har fokus på bærekraft.
- er åpen for nye impulser og ser på lærlinger som en ressurs og en medarbeider.
- erkjenner at folk er forskjellig og tar hensyn til det.
- ikke diskriminerer.
Tar godt imot lærlingen ved
- at bedriften har satt seg inn i hva det innebærer å være lærebedrift. Dette innebærer å sette seg inn i læreplaner, avtaleverk og lovverk.
- å bruke mottaksplan for de første ukene. Hva skal skje, og når det skal skje?
  - Bedriften planlegger det første møtet mellom bedrift og lærling. Bruk tid til å bli kjent og skape trygghet.
  - Bedriften har gode rutiner der alt er på plass eks garderobeskap, utstyr, pauser o.l
  - Presentasjon av kollegaer og nøkkelpersoner i bedriften.
  - Gjennomgang av rettigheter og plikter og, lærlingens og bedriftens forventninger.
  - Planlegg tydelige, enkle og relevante arbeidsoppgaver som gir lærlingen opplevelse av mestring i starten av læretiden.
Setter av tid til opplæring og vurdering
- Det skal etableres rutiner for regelmessige veilednings og vurderingssamtaler mellom lærling instruktør/faglig leder. Tidspunkt skal stå i bedriftens opplæringsplan.
- Bedriftens opplæringsplan må være kjent for alle arbeidstakere i bedriften. Opplæring og veiledning av lærling må være forankret hos alle ansatte.
- Instruktør og faglig leder lar lærlingen delta i planlegging og vurdering. Lærlingen oppfordres til å tenke kritisk og reflektere over eget arbeid.
Bruker Yrkesfaglig fordypning (YFF) aktivt ved å
- lage en plan for hvordan man legger til rette for YFF i sin bedrift. Finn en motivert veileder og ta godt imot eleven.
- utnytte YFF som en rekrutteringsarena og informasjonskanal.
- opprette god og fortløpende samarbeid med skoler og opplæringskontor.
- legge til rette for samhandling i egen bransje og ha en felles kontaktperson inn mot skolen.

Mottak av lærling

Arbeidsavtale

Som alle andre ansatte skal lærlinger ha arbeidsavtale med lærebedriften.

Lønn for lærlinger og lærekandidater varierer fra fag til fag og vi anbefaler å bruke bransjens tariffer i fastsettelse av lønn. Ofte gis mindre lønn på begynnelsen av læretiden enn på slutten. På Vilbli.no kan du lese mer om lønn under lærlingtiden. Lønnsbetingelser skal framkomme i arbeidsavtalen. Arbeidsavtalen skal gjelde for den samme tidsperioden som lærekontrakten. Bruk gjerne bedriftens vanlige arbeidsavtaler, men vær oppmerksom på at lærlinger ikke har prøvetid. Her er link til arbeidstilsynets standard Her er lenke til arbeidstilsynets standard arbeidsavtale. Vær oppmerksom på at arbeidsavtalen ikke kan sies opp så lenge lærekontrakten er gyldig.

Lærekontrakt

Lærekontrakten er en bindende avtale mellom lærling, lærebedrift og fylkeskommunen.

Lærekontrakten behandles elektronisk i Vigo Bedrift. Se i neste boks om opprettelse av lærekontrakt.

Forsikring

Bedriften er pliktig til å ha yrkesskadeforsikring.

Opprettelse av lærekontrakt

Hvis lærebedriften melder seg inn i et opplæringskontor, vil de ordne det praktiske med lærekontrakten. Selvstendige lærebedrifter må gjøre dette selv. Alle lærebedrifter må skrive arbeidsavtale med lærlingen, i tillegg til lærekontrakten.

Logg deg på vigobedrift, se brukerveiledning til vigo bedrift (PDF, 4 MB) Hvis lærlingen har søkt læreplass i vigo, skal du finne vedkommende i søkermodulen. Da velger du status: "takket ja til læreplass"
Finner du ikke søkeren i søkermodulen eller søkeren har søkt et annet fag, må du ta kontakt med utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune, epost: formidling@nfk.no
Hvis kandidaten ikke har søkt i vigo eller er hjemmehørende et annet fylke, velger du "ny kontrakt" og registrerer kontaktinformasjonen selv. Hvis du får feilmelding må du ta kontakt med utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune, formidling@nfk.no
Du vil finne kontrakten i mappa "Kontrakter under behandling - kontrakter til gjennomsyn/endring". Fyll inn informasjon i kontrakten. Husk at du også må legge inn representant for de ansatte og dato for inngått arbeidsavtale. Lagre og trykk send inn.
Når fylkeskommunen har behandlet lærekontrakten sendes den til elektronisk signering. Ansvarlig leder og faglig leder får epost, og lærlingen får en SMS. Det er derfor viktig at riktig kontaktinformasjon er registrert i vigo.
Godkjent lærekontrakt gir lærebedriften rett til lærlingtilskudd og lærlingen rett til å søke støtte gjennom Lånekassen. PDF av kontrakten ligger i vigobedrift.

Lag plan for opplæringen

Når lærlingen starter i bedriften må lærebedriften lage en plan for opplæringen. Det er viktig at lærlingen vet hva han/hun skal gjøre og hva som forventes framover. Dere trenger ikke å lage en detaljert plan for hele læretiden, men planen må vise at lærlingen vil få opplæring i hele læreplanen for faget i løpet av læretiden. Hvis lærlingen skal ha ulike instruktører, eller være på flere avdelinger, bør dette gå fram av planen.

Dere bør også tenke på hvordan og når instruktør og lærling skal få tid til veiledningssamtaler og vurderinger. Skriv det inn i planen

Utdanningsdirektoratet beskriver nærmere hva som bør inngå i en plan for opplæringen.

Oppfølging underveis i læretiden

Underveisvurdering

Lærlingen skal ha løpende tilbakemelding på arbeidet han/hun utfører i læretiden. For å bli en dyktig fagarbeider må lærebedriften konkretisere forventninger om kvaliteten på arbeidet, og lærlingen må få realistiske tilbakemeldinger på hvor han/hun står i forhold til kravene. Dette må balanseres med tilstrekkelig ros, lærlingens faglige nivå og viktigheten av å oppleve mestring i hverdagen.

Vi anbefaler at de som jobber tettest på lærlingen deltar på fylkeskommunens kurs for instruktører for å lære mer om oppfølging av lærlinger.

Halvårsvurdering

Instruktør skal avholde halvårlige samtaler med lærlingen for å gi tilbakemelding på lærlingens faglige utvikling. Her skal lærlingen få tilbakemelding på hva han/hun kan, og hva som må jobbes videre med framover. Plan for opplæringen kan justeres eller konkretiseres nærmere i forbindelse med halvårsvurderingen. Samtalen skal dokumenteres. Her finner du eksempel på mal for halvårsvurdering (DOC, 38 kB)

Arbeidsoppgave med vurdering

Vi anbefaler at lærebedriftene bruker arbeidsoppgave med vurdering (DOC, 94 kB) som en metode i læretiden. Vi gir opplæring i metoden på instruktør og faglig lederkurs. Arbeidsoppgave med vurdering ligner fag-svenneprøven, og vil gjøre lærlingene godt forberedt på prøveformen. I tillegg er arbeidsoppgave med vurdering lærerikt for lærling og instruktør, og vil gi en god dokumentasjon av opplæringen.

Dokumentasjon av opplæringen

Lærebedriften skal dokumentere opplæringen. Dette kan gjøres gjennom plan for opplæringen, referat fra halvårsvurdering og eventuelt andre møter. Lærlingen kan som en del av læreprosessen dokumentere arbeidet og lærlingsutbyttet. Dette kan være gjennom logg, arbeidsoppgave med vurdering, skriftlige innleveringer, foto og dokumentasjon som hører til faget.

Les utdanningsdirektoratets veiledning om oppfølging av lærlinger

Rapportering til fylkeskommunen

Nordland fylkeskommune sender to ganger i året ut undersøkelser til lærebedrifter som har, eller nettopp har hatt lærlinger.

I november hver år sendes undersøkelsen årlig rapportering til faglig leder. Denne undersøkelsen er obligatorisk å svar på.

I februar sendes lærebedriftsundersøkelsen ut. Den ønsker vi at våre lærebedrifter svarer på.

Nærmere informasjon vil sendes ut sammen med undersøkelsene.

Oppmelding til fagprøve

Kandidaten skal meldes opp til fag/-svenne eller kompetanseprøve ca 6 måneder før utløpsdato på lærekontrakten. Det kan være lurt å gjøre dette rett etter siste halvårsvurdering, slik at man har kontroll på at kandidaten er klar for prøve. Oppmelding til fagprøve gjøres i Vigo Bedrift.

Vi anbefaler at bedriften arrangerer en prøvefagprøve for lærlingen i god til før den avsluttende fagprøven. Da får både lærling og bedrift anledning til å sette inn en ekstra innsats på å spisse ferdigheter fram mot fagprøven. Hvis dere har brukt arbeidsoppgave med vurdering som metode i læretiden vil en større arbeidsoppgave som ligner fagprøven være det samme som en prøvefagprøve.

Informasjon om fag-/ svenne og kompetanseprøver

Hva er forskjell på fagprøve, svenneprøve og kompetanseprøve?

En fagprøve og en svenneprøve er den avsluttende praktiske vurderingen på fullført og bestått fagopplæring.

Svenneprøve er betegnelsen på prøven i håndverksrelaterte fag, mens fagprøve brukes i industri- og servicerettede fag. Betegnelsene er ofte knyttet til gamle tradisjoner.

Som lærekandidat avlegger du en praktisk kompetanseprøve ved slutten av opplæringstiden. Du får da et kompetansebevis som er dokumentasjon på at deler av fagopplæring er bestått.

Hvem kan gå opp til prøve?

Lærlinger som har fullført læretid i bedrift og elever som har gjennomført fagopplæring i skole, kan ta fag- eller svenneprøve.

Lærlinger og kandidater til fagbrev på jobb skal opp til fag-/svenneprøve ved slutten av opplæringstiden og når nødvendig teori er bestått.

Lærekandidater skal opp til en kompetanseprøve ved slutten av opplæringstiden.

Voksne som har lang og relevant arbeidserfaring, kan avlegge fag- eller svenneprøve som praksiskandidat. For å kunne gå opp til prøve som praksiskandidat, må man vanligvis ha jobbet innenfor det aktuelle fagområdet i minst 5 år. Før praksiskandidater kan ta fag- eller svenneprøve, må de ha bestått en skriftlig eksamen i faget.

Forberedelse til prøven

Det er lurt å sette seg inn i hvordan prøven foregår i ditt fag. Hvis du er lærling bør lærebedriften arrangere en prøvefagprøve for deg. Prøvefagprøven har samme form og omfang som en vanlig fagprøve. Man kan bruke en tidligere gitt fag-/ svenneprøve, eller faglig leder kan lage en prøve.

I noen fag må prøven planlegges tidlig fordi prøvearbeidet er en del av bedriftens ordinære produksjon. I disse fagene bør bedriften begynne å forberede egnede oppdrag allerede 6 måneder før læretiden er over. I andre fag trengs det mindre tilrettelegging for å avlegge prøve. Bedriften får informasjon om hvilke tilrettelegginger som kreves i bedriften når prøvenemnda sender innkalling til prøve.

Hvis du er praksiskandidat må du også forberede deg på hva som kreves til fagprøven. Du har selv ansvar for å organisere det praktiske rundt prøven. Når oppmeldingen er godkjent, tar prøvenemnda kontakt med deg, og du får prøvedato. Vær oppmerksom på at det kan være noe ventetid. Lærlinger prioriteres først.

Hvis du trenger et eksempel på en fag-/svenneprøve, kan du enten spørre noen du kjenner, eller du kan ta kontakt med saksbehandler for faget.

Oppmelding til fag-/svenne- eller kompetanseprøve

Lærlinger, lærekandidater og kandidater til fagbrev på jobb

Bør meldes opp til fag/-svenne eller kompetanseprøve ca 6 måneder før utløpsdato på lærekontrakten. Det kan være lurt å gjøre dette rett etter siste halvårsvurdering, slik at man har kontroll på at kandidaten er klar for prøve. Oppmelding gjøres i Vigo Bedrift.

Praksiskandidater

Melder seg opp selv, les mer her om praksiskandidatordningen.

Gjennomføring av prøven

Prøvested

Lærlinger/lærekandidater avlegger vanligvis fag- eller svenneprøven i lærebedriften, praksiskandidater på arbeidsplassen sin.

I noen fag kan prøven gjennomføres ved en prøvestasjon. En prøvestasjon er utstyrt med alt man trenger for å gjennomføre prøven.

Hva går prøven ut på?

Fag- eller svenneprøven vurderer din kompetanse i faget, ut fra læreplanen. Lengden på prøven varierer fra fag til fag, og er beskrevet i læreplan for faget. Finn læreplanen her.

Prøven består av 4 deler:

1. Planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger

2. Gjennomføring av et faglig arbeid

3. Vurdering av eget prøvearbeid

4. Dokumentasjon av eget prøvearbeid.

Du kan bruke de hjelpemidlene du har benyttet deg av i løpet av læretiden eller benytter i daglig arbeid.

Hvem vurderer prøven?

Prøvenemnd har ansvar for å lage fag- eller svenneprøven din, og for å vurdere den. Den består vanligvis av to personer som har kompetanse i faget.

Du kan få en av følgende karakterer:

- Bestått meget godt
- Bestått
- Ikke bestått

Hvilken dokumentasjon får du etter bestått prøve?

Når prøven er bestått, utstedes vitnemål eller kompetansebevis.

Vitnemål

Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp. For å få vitnemål må alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, være bestått. Du kan få vitnemål etter fullført og bestått studiekompetanse, yrkeskompetanse samt fag og yrkesopplæring.

Førstegangsvitnemål

Noen studier har en kvote for opptak av søkere med førstegangsvitnemål. Det vil si at noen søkere med førstegangsvitnemål kan få studieplass med noe lavere poengsum enn øvrige søkere fordi de ikke må konkurrere med eldre søkere som har samlet poeng i høyere utdanning.

Hvilke studier dette gjelder kan endre seg fra år til år og fra studiested til studiested. Les mer om førstegangsvitnemål på nettsidene til Samordna opptak.

Retten til førstegangsvitnemål er regulert gjennom forskrift til opplæringslova. §3-40

Nytt vitnemål etter at du har tatt opp fag

Ta kontakt med den skolen du sist var registrert som elev ved for utskrift av nytt vitnemål.

Elektronisk vitnemål

Hvis du har fullført norsk videregående skole i år 2000 eller senere kan du ha elektronisk vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB)Finn elektronisk vitnemål.Vitnemål blir eksportert til Nasjonal vitnemålsdatabase så snart de er produsert.
Skal du søke høyere utdanning med annen dokumentasjon enn vitnemål, må du laste disse opp i samordna opptak selv.

Les mer om krav til dokumentasjonskrav for inntak til høyere utdanning på samordnaopptak,no

Vitnemål på annet språk

Vitnemål oversatt til engelsk kan du bestille via skjema: Bestilling av kompetansebevis/vitnemål/fag- og svennebrev.

Skal vitnemål skrives ut på andre fremmedspråk enn engelsk, må du gå til godkjent translatør.

Kompetansebevis

Kompetansebevis er gyldig dokumentasjon for gjennomgått opplæring/avlagt eksamen i ett eller flere fag innen videregående opplæring. Kompetansebevis sendes ikke elektronisk, det sendes pr post til din folkeregistrerte adresse.

Det kan utstedes kompetansebevis når du:

Har fullført og bestått yrkesfaglig utdanning i skolen
- Skolen din sender normalt ut kompetansebevis ved slutten av skoleåret
Gjennomført opplæring som praksiskandidat
Er realkompetansevurdert
Har fullført, men ikke bestått hele utdanningen
Gjennomført deler av opplæringen
Ønsker å dokumentere resultat etter privatisteksamen
- Bestill kompetansebevis

Kompetansebevis på annet språk

Kompetansebevis på engelsk kan du bestille her: Bestilling av kompetansebevis/vitnemål/ fag- og svennebrev.

Skal kompetansebeviset skrives ut på andre språk enn engelsk, må du gå til godkjent translatør.

Kompetansebevis lastes ikke opp i norsk vitnemålsdatabase. Du må selv laste opp kompetansebeviset ditt om du skal søke høyere utdanning. Les mer om dokumentasjonskrav på samordaopptak.no

Fagbrev og svennebrev

Det utstedes ikke vitnemål og fagbrev før du har fullført læretiden din.

Vitnemål dokumenterer at du har fullført og bestått teori, læretid, fag-/svenneprøve og er gyldig dokumentasjon på bestått utdanning. Fag-svennebrevet er diplom for bestått fag-svenneprøve. Vitnemålet ditt blir lastet opp i Norsk vitnemålsdatabase når det er laget. Du finner ditt vitnemål ved å logge inn på nettsiden til samordna opptak.

Praksiskandidater får utstedt kompetansebevis om ikke alle kravene til å få vitnemål er oppfylt. Kompetansebevis blir ikke lastet opp i Norsk vitnemålsdatabase. Du må selv laste opp kompetansebeviset ditt i samordna opptak om du skal benytte det til å søke høyere utdanning.

Lommefagbevis

Nordland fylkeskommune utsteder ikke lommefagbevis. Dette kan du bestille her: lommefagbrev.pdf (nfk.no)

Unntak for bestått karakter

Lærlinger kan få fritak for bestått (karakteren 1) i inntil to fellesfag for å få ut fag-/svennebrev og vitnemål. Dette reguleres i forskrift til opplæringslova § 3-42.

For å få fritak må du søke ved å bruke fylkeskommunens elektroniske skjema. Klikk på linken, så kommer du direkte til skjemaet. Du må legge ved en sakkyndig vurdering fra PPT som viser at du har store lærevansker i faget du søker fritak i.

Fritaket kan ikke gis før tidligst i overgangen mellom avsluttet skolegang og påbegynt læretid. Det vil i praksis si at man kan ikke få forhåndsvedtak før du har begynt som lærling.

Når søknaden er behandlet får du et brev med svar på søknaden. Hvis du får godkjent fritak, vil du få vitnemål og fag-/svennebrev. Du ikke trenger å gjøre noe mer etter at søknaden er sendt, såfremt du ikke får beskjed om noe annet.

Dokumentasjon til lærekandidater

Autorisasjon

For helsearbeiderfaget og ambulansefaget

Flere yrkesgrupper innen helsefag trenger autorisasjon fra Helsedirektoratet.

Ønsker du at fylkeskommunen skal søke om autorisasjon på vegne av deg må du samtykke til dette skriftlig.

Gå til samtykkeerklæring

Du kan trekke samtykke om du ønsker det. Da må du inn i det samme skjemaet du brukte til å gi samtykke.

Etter at vi har sendt inn søknad for deg, vil du motta en e-post eller SMS fra Altinn om betaling av et gebyr for at du skal få din autorisasjon.

For mer informasjon, ta kontakt med Helsedirektoratets kundesenter.

Tlf. 21 52 97 00, e-post godkjenning@helsedir.no.

Jeg har mistet mitt vitnemål eller kompetansebevis - kan jeg få nytt?

Elever, lærlinger og praksiskandidater som har fullført sin utdannelse får automatisk tilsendt dokumentasjon.

Hvis du har vitnemål eller generell studiekompetanse og ikke har fagbrev er det det de videregående skolene som skriver ut vitnemål.

Hvis du har fagbrev og tar generell studiekompetanse kan du bestille vitnemål på lenken nedenfor.

Hvis du har mistet dokumentasjonen du fikk da du besto fag-svenneprøven kan du bestille duplikat. Du kan sende inn bestilling her:

Bestill dokumentasjon

I nasjonal vitnemålsdatabase vil du finne ditt vitnemål elektronisk. Flyfagene og enkelte andre vitnemål finnes ikke elektronisk.

Kan jeg ta fag-/svenne-/kompetanseprøve på nytt hvis jeg stryker?

Ja, det er mulig å ta prøven på nytt. Hvis du er lærling, lærekandidat eller elev i alternativ Vg3 i skole vil lærebedriften eller skolen hjelpe deg med ny oppmelding.

Hvis du er praksiskandidat kan du tidligst ta ny prøve 6 måneder etter du gjennomførte prøven som ikke ble bestått. Du må selv melde seg opp til ny prøve og betale prøveavgift for 2.gangs prøve.

Klage på ikke bestått prøve

Du kan kun klage på resultatet dersom du får karakteren «ikke bestått».

Du kan enten klage på prøvenemndas bedømming eller på formelle feil under avvikling av prøven som har betydning for resultatet.

Klagefristen er 3 uker fra datoen du fikk skriftlig melding fra fylkeskommunen om resultatet.

Hvordan går jeg frem hvis jeg vil klage på resultatet?

Du må sende en skriftlig klage til fylkeskommunen. Bruk sikker digital innsending. Du må logge inn med MinID

Klage på formelle feil: Beskriv hva som har skjedd, og hvorfor du mener dette har hatt betydning for resultatet

Klage på vurdering: Begrunn hvorfor du mener prøvenemndas vurdering er uriktig, og legg ved eventuell dokumentasjon.

Hva skjer med klagen din?

Klage på formelle feil: Fylkeskommunen vurderer klagen og fatter vedtak. Får du medhold, blir prøven din annullert, og du kan gå opp til ny prøve.

Klage på vurdering: Fylkeskommunen ber om uttalelse fra prøvenemda om fastsettelse av karakteren. Klagen, og svaret fra prøvenemnda sendes nasjonal klagenemnd oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for vurdering. Får du medhold blir karakteren din endret til "Bestått". Hvis du ikke får medhold blir karakteren opprettholdt, og du kan ta ny prøve etter godkjent oppmelding.

Send inn klage her

Avbrudd eller heving av lærekontrakter

Ved sykdom gjelder sykelønnsordninger i folketrygdloven. Det innebærer at lærlinger har krav på lønn under sykdom etter samme regler som andre arbeidstakere.

Avbrudd i læretiden

Selv om lærling og bedrift er bundet av lærekontrakten, er det likevel anledning til å ha avbrudd i kortere eller lengre perioder under læretiden. Eksempler på situasjoner som kan gi avbrudd er sykdom over 4 uker, svangerskap, permisjon og militærtjeneste.

Lærebedriften skal sende skjema om avbrudd til fylkeskommunen, og fylkeskommunen fastsetter ny utløpsdato på lærekontrakten. Læretiden blir normalt utvidet med tilsvarende tid som fraværet. Ferie blir ikke regnet som avbrudd.

Heving av lærekontrakt

Hvis kun en av partene ønsker heving av lærekontrakten skal det søkes til fylkeskommunen og det er fylkeskommunen som behandler, fatter et vedtak og avgjør når læreforholdet eventuelt skal ta slutt.

Lærekontrakten/opplæringskontrakten kan heves både av begge parter hvis fylkeskommunen godkjenner det. Opplæringslova § 4-6:

den andre parten gjer seg skyldig i vesentlige brott på pliktene sine i arbeidsforholdet,
lærlingen, lærekandidaten eller lærebedriften viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller
lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg lempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida.

Ved enighet om heving av lærekontrakt, skal lærebedriften sende skjema om heving slik at det blir registrert og kompetansebevis kan sendes til lærlingen. Lærling skal bekrefte at han/hun er enig i hevingen.

Hvis lærlingen ikke er enig i hevingen skal samme skjema benyttes. Det merkes da av i skjemaet at lærlingen er uenig, og fylkeskommunen vil vurdere om grunnlag for heving av lærekontrakt er innfridd.

Skjema for søknad om heving av lærekontrakt

Publisert av Trine Ludviksen

Publisert 05.02.2021 12.31