Dagens status
Globale trenger
En verden i stadig utvikling påvirker Norge og norsk næringsliv. Økt globalisering, raskere utviklingstakt og demografiske endringer stiller nye krav til marin sektor i Nordland, men åpner også for nasjonale og globale muligheter.
De globale megatrendene refereres ofte litt ulikt, men ifølge NOU 2020:3 går følgende tema igjen i de fleste tilfellene:
- Globalisering og økende gjensidig avhengighet
- Demografiske endringer, herunder migrasjon, mobilisering og økende urbanisering
- Risiko, sikkerhet og økende spenninger, inklu- dert klimaendringer og ressursknapphet
- Høyere utdannet befolkning og kunnskaps- kultur, inkludert teknologiske gjennombrudd
- Individualisering, helse og sunnhet
- Økt polarisering og eliteforakt
De globale megatrendene lager, sammen med de globale bærekraftsutfordringene, en ramme for framtidig utvikling. Bærekraftsmålene vedtatt av FN i 2015 er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig utvikling; for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Inngåelsen av Parisavtalen, med tilhørende på- virkning på lover, reguleringer og forvaltning legger også føringer og forventninger til næringsliv verden over. EUs grønne vekststrategi3, beskriver EUs helhetlige tilnærming i klima og miljøpolitikken, med mål om en ren, sirkulær økonomi med økt ressursef- fektivitet. Med sin Farm to fork strategi beskrives ut- fordringene og strategien for våre matvaresystemer og sammen med EUs Circular Economy Action Plan og EU Taksonomien legger dette viktige føringer som skal få matsektoren, inklusive marin næring,
i en mer bærekraftig retning.
Verdens befolkning er forventet å nå nærmere 10 milliarder innen 2050. Hvorpå veksten i befolkning vil skje i asiatiske og afrikanske land, mens resten av verden går mot en reduksjon i befolkning fram mot 21004. Samtidig ser vi en stadig økning i den globale økonomien og den økte betalingsevnen blant verdens befolkning, noe som gir et skift i etterspørselen etter protein. Med økt inntekt kommer også økt etterspørsel etter sunn og næringsrik mat, som svarer opp den globale megatrenden innenfor helse og sunnhet.
Jørgen Bikset
Marin sektor og sjømat blir sett på som en av løs- ningene på verdens behov for sunn og næringsrik mat. World Economic Forum har estimert at behovet for konsum av sjømat i 2030 vil være 232 millioner tonn. Dagens system evner kun å produsere ca 170 millioner tonn, et gap på rundt 62 millioner tonn.
Samtidig som marin næring blir sett på som en av løsningene på verdens matbehov, er det en av næ- ringene hvor det påpekes en særlig risiko tilknyttet klimaendringene. I St.Meld 9 (2020–2021) peker regjeringen i tillegg på at Nord-Norge vil kunne oppleve større utslag av klimaendringene enn resten av landet.
For å møte utfordringene, overkomme barrierene og utløse mulighetene kreves samarbeid på tvers av fag, sektorer, regioner og bedrifter. Gjennom et hel- hetlig samarbeid rundt forskning og utdanning, inno- vasjon og økt verdiskaping vil en kunne møte gapet gjennom blant annet reduksjon av råstoff som går til spille, og bidrag til vekst innen havbruk. Teknologisk utvikling innenfor kunstig intelligens, maskinlæring, robotisering, selvdrevne droner, tingenes internett, block chain mv. er nå tilgjengelig i langt større grad og vil skape nye globale muligheter.
Marin næring i Nordland
Marin næring består i dag av langt mer enn kun fiskeri og havbruk. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. I tillegg ses sektoren på som en av fremtidsnæringene i Norge, etter olje og gass, med et stort uforløst potensial5. Til tross for et svært krevende år, eksporterte Norge 2,7 millioner tonn sjømat til en verdi av 105,7 milliarder kroner i 2020, den nest høyeste eksportverdien noensinne.
Samlet sett er sjømatnæringen en av næringene som har vokst mest i Norge de siste 15 årene, og både villfangst og oppdrett gir grunnlag for en
betydelig verdiskaping i Norge og Nordland. I 2019 stod sjømatnæringen for en verdiskaping i Nordland på 12,9 milliarder kroner og sysselsatte i overkant av 7000 årsverk6. Samme år utgjorde eksport av sjømat nesten 55 % av fylkets eksportverdi (17 av 30 milliarder).
Nordland er Norges største havbruksfylke målt i både volum og verdi, med en produksjon på 305 300 tonn laks til en førstehåndsverdi av 15,3 milliar- der kroner i 20197. Totalt utgjør dette i overkant av 22 % av Norges samlede volum og verdi fra hav-
bruksnæringen. Ved inngangen til 2021 var det 203 lokasjoner for lakseoppdrett i Nordland og nasjonalt er det kun Vestland som har flere. Fra fiskerisekto- ren ble det i Nordland landet 332 000 tonn fangst
til en førstehåndsverdi på 3,9 milliarder i 20198 og fartøy hjemmehørende i fylket fangstet råstoff til en verdi over 4,5 milliarder9.
Fortrinn og statusbeskrivelse
Nordland er i en unik posisjon ved at fylket har en lang og variert kystlinje med naturgitte fortrinn og arealer for en diversifisert marin sektor. Sjøområde- ne har nærhet til fiskefelt og en lang rekke fjorder, grunner og dybdeforhold som gir gode fangstmulig- heter nært land.
Rene havområder med gode temperatur- forhold for oppdrett, kombinert med en beskyttet kystlinje med fjorder, øyer og holmer gir et stort potensial for framti- dig utvikling.
Det er en stor bredde i marin sektor med aktører innenfor både havbruk, hvitfisk og pelagisk næring. Innen fiskeri er det en differensiert flåte- og mot- taksstruktur og fylket innehar havbruksselskaper som satser innenfor både tradisjonell merdbasert-, eksponert-, lukket sjøbasert- og landbasert oppdrett. Bredden i selskaper og satsingen på innovasjon og utvikling har også gitt grobunn for utvikling av en variert leverandørindustri, men analyser viser at den største andelen av ringvirkningene fra sjømatnæringen i Nordland tilfaller områder i landet utenfor fylket. Det ligger dermed et potensial for at en større andel av ringvirkningene kan skapes i leverandør- næring i Nordland. I marin næring i Nordland er det allerede trukket frem muligheter innenfor fôrleverandører, service, utstyrsleverandører og fiskehelse tjenester med mer.
Tom Haga - Norges sjømatråd
Fangst og foredling av hvitfisk er mest utbredt i Vesterålen og Lofoten, men med viktige områder også i Salten og på Helgelandskysten. Fiskeflåten i fylket bidrar gjennom leveranser av høyverdig råstoff til en regional landindustri. Utfordringen i dag er å få til helårlig landinger, næringen oppgir at det ligger barrierer i regelverk og rammebetingelser (kvoteordninger), og at det også er for lite samarbeid mellom fangst og landside. Det ligger et stort potensial i
å utvide sesongene og klare å skape mer helårlige arbeidsplasser. Økt landing av råstoff til fylket, utnyttelse av nye arter, samt økt høyverdig foredling representerer også mulighetsområder i fylket.
De store sesongbaserte skreifiskeriene i Lofoten/ Vesterålen gir et stort råstoffmottak og betydelige mengder biprodukter. Det gir grunnlag for at Lofoten i dag er landets største tørrfiskregion. For å bevare og videreutvikle tørrfisknæringen er det viktig å job- be for at regionen får tilstrekkelig tilgang på råstoff også i framtiden.
På Helgelandskysten er det en annen type fiskeri med mer jevn tilgang på råstoff. Her ligger det mulig- heter i samarbeid og markedsutvikling med aktører fra reiseliv-/opplevelsesbasert næring i egen region og for det norske markedet.
Produksjonen av pelagiske fiskeslag som sild og makrell har blitt redusert og konsentrert. I dag går råstoffet i Nordland i stor grad til biomarin industri som har stor utviklingsaktivitet innen produkter som fiskeolje, marine proteiner og andre helseprodukter. Utfordringen ligger nå i å øke verdiskapingen fra sektoren, noe som kan gjøre ved å f.eks. drive med salting, sukkersalting og økt verdi på restråstoff.
Havbruksnæringen finnes relativt jevnt fordelt langs hele nordlandskysten, men konsentrert i Vesterålen/ Lofoten, Salten og Helgeland. Næringsaktørene ser muligheter i økt produksjon, forutsatt at de evner å produsere i henhold til bærekraftige prinsipper og at det politisk muliggjøres. Begrensninger i vekstmulig- het i tradisjonelt oppdrett i sjø, herunder tilgang på egnet areal, driver i dag frem differensierte produksjonsformer. I tillegg til de tradisjonelle kystbaserte anleggene utvikler det seg nå nye mer offshore baserte anlegg, lukkede anlegg for sjø og en økende fremvekst av landbaserte anlegg – både for smolt/ postsmolt og matfisk.
Kombinasjon av en sterk hvitfisknæring og ledende havbruksnæring har også gitt grunnlag for utvikling av et nasjonalt ledende miljø innenfor levendelagring av torsk, med utgangspunkt i Vesterålen. Samtidig satses det på oppdrett av torsk igjen – begge deler en utvikling som vil kunne bidra til å utvide sesongen for torsk, og senere trolig annen hvitfisk.
Fra nasjonalt hold er det pekt på store muligheter innenfor dyrkning av tang og tare, men utviklingen er fortsatt på pilotstadiet. Globalt dyrkes det årlig 32 millioner tonn makroalger, mens i Norge ble det kun dyrket 111 tonn sukker- og
butare i 2019.
Forhold for taredyrking i norske farvann er klassifi- sert som særs egnet, men det ligger barrierer knyttet til dyrking, produkt, marked og miljøpåvirkning som må først løses. I Nordland har en tatt tak i dette gjennom blant annet etablering av et eget gründer- nettverk innenfor taredyrking.
Som en del av forarbeidet for denne strategien er det gjennomført workshops med næringsaktører og andre interessenter tilknyttet marin sektor i Nord- land. Workshopene ble gjennomført med målsetting om identifikasjon av muligheter og hindringer. I tillegg til det som er beskrevet over ble det påpekt et grunnleggende behov for gode arealplaner / arealprosesser, da det er et økt press på sjøarea- ler. Viktigheten av god og forutsigbar infrastruktur og samferdsel ble også trukket frem som viktig fra alle næringsaktørene. Generelt påpekes ønsket om sterkere politisk drahjelp for å utvikle gode ramme- betingelser.
Fylket har en rekke utdanningstilbud rettet mot de marine næringene, tilbud som er bygget på kunnskap og lange tradisjoner. Næringsaktørene
har påpekt viktigheten av at det jobbes aktivt med videreutvikling av et godt utdanningstilbud tilpasset deres behov, for å kunne møte fremtidige rekrutte- ring. Bedriftene peker også på en mulighet gjennom økt bruk av og samarbeid med FoU for utvikling.
Næringsaktørene påpeker at en samlet økt region- attraktivitet vil kunne gi styrket etablering i fylket, av både gründervirksomheter og etablerte selskaper, som igjen styrker den lokale verdiskapingen og sys- selsettingen. Regionattraktivitet skapes blant annet gjennom attraktiv infrastruktur for næringsutvikling, ledende FoU og innovasjonsmiljøer, næringsrettede utdanningstilbud og ikke minst gode rammevilkår for næringsutvikling.
3 EU Green Deal
4 FAO: The future of food and agriculture. Trends and challenges
5 Meld.St 9 (2020-2021)
6 Menon-publikasjon nr 98/2020
7 https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjo- ner/nok-et-rekordar-i-oppdrettsnaeringen
8 https://www.ssb.no/statbank/table/12847/tableViewLayout1/
9 https://www.ssb.no/statbank/table/08867/tableViewLayout1/